Jarnskjegge

Allerede i Olav Tryggvasons tid var Østrått sete for høvdinger og stormenn. Høvdingen Jernskjegge Asbjørnson med tilnavnet Jarnskjegg (Ørlendingenes kjempe) på Hov, Opphaug var eier av Østrått omkring 997. Han tilhørte Einar Tambarskjelves ætt og var en stor motstander av Olav Tryggvason og hans påbud om kristendommens innførelse. Kong Olav ville gjerne vinne denne mektige høvding for sin sak og knyttet av den grunn forbindelse med hans datter og inngikk også ekteskap med henne.

Året etter at Olav Tryggvason hadde grunnlagt kjøpstaden Nidaros opptok kongen kampen for kristendommens innførelse i Trøndelag. I 998 sammenkalte Olav Tryggvason et otte fylkesting på Lagatun på Frosta. Der møtte de fleste høvdinger fra Trøndelags fylker. Kongen bød bøndene den kristne tro men Østråtthøvdingen Jarnskjegge trådte fram på bøndenes vegne og svarte at hvis ikke kongen frafalt kristendomsbudet skulle det gå med ham som det gikk med Håkon Jarl.

Kongen var ikke forberedt til kamp på Frosta og satte ikke mer inn på sitt påbud men han innbød høvdinger og bønder til høstblotet på Mære(999).

På Mære møtte Kong Olav Tryggvason med sitt nye skip Ormen Lange og hadde med seg et følge på 300 mann. Ved Mære oppstod en heftig kamp mellom kongens menn og bøndene. Etter at høvdingen Jarnskjegge Asbjørnsson var falt oppga bøndene kampen.

Kong Olav gikk selv inn i hovet og brøt ned gudebilledet. Jarnskjeggets lik ble ført til Østrått og ble lagt i Skjeggehaugen, som ligger rett syd for Østråttborgen.